Hva kan vel være mer naturlig enn å starte opp en egen postavdeling på gården, da både kjæresten min, svigerfar og svoger til daglig suser rundt på landeveiene i sine røde uniformerte biler? Men skal man ha en sjanse til å overleve i dagens kostnadsorienterte næringsliv må man ha et konkurransefortrinn.  Her har vi helt klart funnet løsningen! Uslåelig på hurtighet, kostnad og miljøvennlighet! Tjenesten vår har kanskje noen helt ubetydelige begrensninger, men disse overskygges fullstendig av de åpenbare fordelene. Hvordan Postsjefen ser på denne konkurransen fra sine egne ansatte vites ikke, men han bør vel være litt overbærende med tanke på alle de positive sidene ved sunn konkurranse.

Gjennom historien har brevduer blitt benyttet som budbringere helt tilbake fra oldtidens Lilleasia og faktisk frem til 2005. En brevdue kan fly strekninger på 1200 km eller mer, med gjennomsnittshastighet på mellom 60 og 80 km/t. Det er under gunstige vindforhold målt hastigheter opp mot 120 km/t! Det er kanske opp mot det svigerfar klarer med den nye postbilen, men når vi snakker i luftlinje er han sjanseløs!

Fakta (Wikipedia):

Brevduer har blitt og blir benyttet til kappflyvninger (den fattige manns travhest). Tidligere har brevduer hatt stor betydning som kommunikasjonsmiddel  under en rekke kriger, ekspedisjoner, varsling av naturkatastrofer osv. 

I England benyttet man på 1800-tallet brevduer til å fly resultatene fra veddeløpsbanene til byen. En av disse rutene gikk fra Epson til London, en strekning på ca. 25 kilometer som kunne tilbakelegges på drøye 25 minutter av en veltrent due. Brevduer ble også benyttet av de store avisene. Den engelske avisen The Times organiserte i 1837 en duepost mellom Paris og Boulogne ved den franske atlanterhavskysten, og i 1844 hadde også aviser i Antwerpen og Brussel i Belgia forbindelse med Paris via brevduer. Den tyske avisen Kölnische Zeitung utstyrte sine utsendte korrespondenter med brevduer så de raskt kunne sende viktige nyheter hjem til redaksjonen.

Også privatøkonomisk har brevduen hatt stor innflytelse. En av napoleontidens største private formuer ble grunnlagt på den engelske børsen ved hjelp av brevduer. Den engelske bankmannen Nathan Mayer Rothschild bygde opp en brevduetjeneste i Europa som kunne holde ham orientert om nyheter som hadde verdi for bankverdenen. Med brevduene fikk han beskjed om Napoleons nederlag ved Waterloo tre dager før nyheten nådde den engelske regjeringen.

I den indiske delstaten Orissa hadde politiet fra 1949 til 2005 et korps av brevduer som skulle melde om flodbølger, jordskjelv og andre naturkatastrofer, når de vanlige kommunikasjonslinjene ble ødelagt.

Sent i 1970-årene benyttet man i den engelske byen Plymouth brevduer til å frakte blodprøver fra hospitalet til undersøkelse på laboratoriet. Tolv spesielt utvalgte brevduer bodde fast på laboratoriet, men ble daglig fraktet til hospitalet. Herfra kunne de så returnere til laboratoriet med blodprøvene. På laboratoriet var en klokke forbundet til en fotocelle som registrerte duen når den ankom og varslet det med en ringeklokke. Brevduene var betydelig billigere i drift enn biler, og hadde dessuten den fordelen at de ikke satt fast i trafikkorker.

Her har vi da altså helt klare konkurransefortrinn! Ser vi bort i fra begrensningen med gods og pakker, at duene kun returnerer til Stamnes post- og brevduesentral fra utvalgte slippsteder og andre ubetydelige detaljer, tror jeg vi vil være svært konkurransedyktige i et samfunn som har stadig mer fokus på tidsbruk og miljø! Begrepet “KLIMANØYTRAL” vil få en ny betydning! Når det gjelder fastsettelse av porto er det p.t ikke bestemt. Det er ikke snakk om spesielt store investeringer eller driftskostnader på et slikt anlegg. Ei due spiser knapt 30 gram frø og korn pr. dag. Vi forventer forøvrig at alle våre miljøbevisste og ansvarsfulle kunder velvillig betaler et lite klimagebyr for å kunne velge vårt grønne alternativ.

Skulle det mot formodning vise seg at denne fantastiske foretningsideen ikke slår helt til (vi fikk utrolig nok avslag fra Innovasjon Norge på søknad om tilskudd  til markedsundersøkelse) er det betryggende å vite at regningene uansett finner veien til postkassen takket være alle våre pliktoppfyllende landpostbud!

Da Telenor til stadighet ligger nede med brukket mast, fullstendig (t)rådløs og uvitende om hvor bredbåndet har gått i dekning, eller sogar utenfor, kan det være godt å vite at man nå er sjølberget! En søt liten lapp avlevert fra en hvit due er jo en betydelig mer romantisk enn en SMS for å fortelle sin kjære at man blir en time forsinket på jobb. 

Duene kommer fra en trivelig og hjelpsom kar på Hvaler ( Yngvar Røstad ). Dueslaget ble bygd etter Jul, og selvsagt var det en god del mer jobb en planlagt! Første forslag var et type ferdig laftet byggesett av en lekestue. Ved litt nærmere beskuelse av det skrøpelige byggverket i Namsos var det helt uaktuelt. Jeg hadde neppe klart å laste materialet inn i bilen uten å knekke noe! Det jeg ikke hadde ødelagt, hadde garantert Dagmar eller noen andre vindfulle omformet til et fange tennved ved første anledning. Selvgjort er velgjort, håper jeg!  Med god hjelp fra store og små spratt det snart opp et lite hus på gården, og nå venter vi bare i spenning på at 10 duer skal bli til MANGE

Det kommer nok en liten oppfølger til sommeren. Hvis alt går bra har da de første ungene har fått luft under vingene og en vakker hvit flokk flyr over Stamnes med blå himmel som kulisse.

God helg forresten!

Også i Namdalen kan hun sno seg forførende over en stjernekledd vinterhimmelen, til glede for den som stopper opp og kikker en stakket stund. Som fotograf har jeg aldri lagt ned nevneverdig energi i å forevige henne, men kost meg med oppvisningen hennes når jeg har vært på tur, eller bare ute og matet hundene. Hvorfor jeg ikke har følt den store fotografiske dragningen vet jeg ikke helt, men kanskje kan mengde spektakulære bilder fra Nord-Norge være en av grunnene. Spisse snødekte fjell, blanke fjorder og farger så fantastisk at det nesten ser ut som maling.

Men så ble det allikevel til at jeg tok meg en tur:-) Skjønte fort at det manglet en hel del planlegging! For meg er et godt nordlysbilde et nydelig landskapsbilde med prikken(lyset) over I-en. Greit nok å ta et bilde av lyset, men det gir meg ikke den store opplevelsen. Det er først når et storslagent landskap males og opplyses av nordlyset jeg stopper opp og tenker WOW. Nå er det ikke bare å gå ut og ta et flott landskapsbilde til vanlig, og ihvertfall ikke i stappmørket. Er ikke mye å se i søkeren, så det ble litt prøving før utsnittet nærmet seg. Et flakkende nordlys som føk rundt og lekte sisten gjorde det vel ikke enklere…

Til tross for “ekstremvarsel” var det ikke den store aktiviteten første timene. Et rolig grønt lys i vest lokket meg utover mot havet. Siden jeg uansett ikke kan ta opp konkurransen med de flotte bildene fra nord, valgte jeg heller å konsentrere meg om kjente steder i min egen kommune. Kunne disse stedene pyntes med litt grønt drag over himmelen, skulle vel det være en grei plan. Krykkjevika ved Kvaløyseter er et sted jeg stadig vender tilbake til når jeg er ute med 5Dén min. Herfra har jeg bilder fra de varmeste solnedganger til de kaldeste vinterstormer, også et forelsket brudepar ble foreviget her sist sommer. Mulighetene for flotte utsnitt og komposisjoner her er mange, og de to gamle naustene får stadig spille hoverollen. Også denne gangen endte jeg opp her

Timene tuslet avsted, og minnekortet begynte å bli mett. Aktiviteten ble ikke så verst til slutt, og kanskje var det ikke så dumt å ta noen bilder av bygda i natt. Vel vitende om at bildene på kortet ikke hverken var revulosjonerende eller spektakulære, hadde jeg uansett en god følelse i magen. En fin opplevlse, og minner fra den flotte bygda vi bor i.
På tur hjem stoppet jeg nedenfor gården og fikk med meg siste krampetrekning av lys-showet for denne kvelden. Sjelden har jeg sett slike hurtige bevegelser i lyset. Det buktet seg og jaget frem og tilbake over gården. Ikke vanskelig å skjønne at dette kunne virke skremmende på en fra før overtroisk befolkning! Bevegelsene var så hurtige at lyset mest ble bare tåke på bildene. Jeg tynet lukkertiden ned mot sekundet, men til ingen nytte. Uansett morsomt å ha et bilde av det nye utelyset

Like snart som hun dukket opp og fylte himmelen med sitt fargespill, var det over. 

Magisk.

På min gamle blogg skrev jeg noen innlegg i serien “Hvordan gi Flatangerørna evig liv?” Det handlet om ei ørn som fikk pryde haleroret på et fly og en annen som ble tapetsert over en stor spisestue-vegg!

Denne gangen har jeg selv “foreviget” ørna på min måte.

Jeg har alltid vært fasinert av tatoveringer, og da spesielt portretter og naturtro kunstverk. Kunstnerene fasinerer meg enda mer; der de tilsynelatende bekymringsløst summer ivei så blekket spruter, uten mulighet til å trykke “cmd+Z”
Tatoveringer kan være vakkert, grusomt, spennende eller provoserende. Det er ihvertfall noe som fremkaller følelser hos folk flest, og bærer man en synlig tatovering er sjansen stor for at man plasseres i en vilkårlig bås fra smågal til halvkriminell. Til tross for at tatoveringer blir mer og mer vanlig, er nok skepsisen fremdeles stor hos enkelte. “Vet du at du må leve med dette resten av livet???” “hvor kult er det å ha en svær tatovering på armen når du blir gammel???” OSV OSV….
Vel…jeg har saget av meg en bit av tommelen, pyntet litt på låret med en motorsag, sydd nesa etter en boomerang som fungerte helt strålende og dekortert begge hendene med ukjent antall kutt/arr fra skarpe jaktniver  i spikfrostet. Merket for livet, merker som alle har sin historie; min historie. En tatovering føyer seg fint inn i denne historien, et minne for livet. Oftest er tatoveringer personlige og betyr mye for den som har tatt den. Man kan selvsagt være så uenig man bare vil om det er vakkert eller meningsfylt, men å vise litt respekt for andres valg har aldri skadet menneskelige relasjoner:-)

Etter å ha lekt litt med tanken om tatovering en stund, kom motivet seilende på brede vinger. Den aller første havørna jeg tok bilde av! www.tegneoppdrag.no lagde en nydelig tegning av fotografiet, og kombinerte på en flott måte det som betyr mest i livet mitt!! Han var rask, billig og 100% proff, anbefales på strak arm!

Så bar det nedover til Lillehammer Ta2(tidligere drevet av Terje Leistad). I dag er det Christine Rødahl som styrer studioet. Hun er også artist der sammen med flere andre dyktige og ikke minst trivelige mennesker. 
Myten om mørkt, lugubert lokale med røyklukta hengende i sorte skyer over skumle menn med skitne nåler ble avfeiet umiddelbart. Mottagelsen i de flotte lokalene var superhyggelig. Tonen var avslappet og man følte seg virkelig velkommen og hjemme. Rent, pent, ryddig og stilig! Topp service og hygiene! Tillitvekkende!

Jeg hadde vel i utgangspunktet tenkt på en liten søt ørn på underarmen, men hadde med print i mange størrelser. Christine kikket fort på bunken, plukket straks ut det største jeg fikk plass til, og slik ble det.
Etter en god del timer var fuglen ferdig, og jeg merket for livet! Da jeg fyra opp iCloud (Apple ja…) kom jeg over noen Iphonebilder/film som jeg nesten hadde glemt, og lagde like gjerne et lite minne i tilfelle jeg blir så senil at jeg glemmer hvor alt det blekket på armen kommer fra…

Den ene ilske dama etter den andre fyker oppover Norskekysten, og i natt var det visst Dagmar som slang innom. NRK varslet bortimot dommedag, men det slo ikke helt til hos oss denne gangen heller. Kanskje like greit…

Vi har vel ikke akkurat hvit jul her i år; våt jul stemmer en del bedre
Men vi er jo ikke lagd av sukker, så en regnbyge gjør bare godt mot tørr hud.

Nå skulle jo dette være et stevnemøte med Dagmar, og Lars var ikke sein å be når vi kom til sjarmøvelsene. Her kunne jeg fort fått mine livs blinkskudd, men lykken var på hans side! IKKE PRØV DETTE HJEMME !!!

Stevnemøtet bød ikke på det helt spektakulære…det var bare noen tunge dønninger igjen av denne dommedagen. Da jeg fikk en kjempeflott kaffekjele av pappa til jul, måtte den innvies så fort som mulig. Svartkjele uten et stødig sotbelegg vil man ikke være bekjent med. Det ble servert hjemmelaget sjokolade og nystekte vafler på Bremneset i dag!

Dagene er korte for tiden, men det lille lyset som er her er utrolig flott da! Avslutter med et lite stemningsbilde fra Bremneset med Trollstein på kvaløya i bakgrunnen. Ønsker alle en fredelig julefeiring

Vel… ikke slik du kanskje trodde ved første øyekast. Ikke noen saftig nyhet som bygdedyret kan meske seg med i julehøytiden desverre.

Innsatsen i årets juleforberedelser har i hovedsak forgått utenfor skapet, til fordel for husets innvånere og skapets smånisser som går en trygg julehøytid i møte. Tiden har blitt brukt på mest mulig koselige ting, og advent er jammen trivelig når man ikke står med ræva ut av et mørkt skap med nesevingene røde av salmiakkvann! Nå tror jeg ikke engang mattilsynet hadde funnet mange avvik på årets julevask, ihvertfall ikke etter en god kopp kaffe ved langbordet, med dertilhørende søtt, velsmakende og delvis fargerikt tilbehør.

Ønsker alle en fortsatt trivelig adventstid, og glem ikke å sette av tid til det som er viktigst!

Juletrehogst til verandaen, trivelig kaffebesøk i Lia for å se på Islandshestene og bålkos under stjerneklar desemberhimmel

Jeg gjorde en del video-opptak på Val VGS i høst i forbindelse med en fotojobb, og lagde tre korte snutter som en prøve. Testet samtidig ut litt nytt utstyr til dslr-video.

Den første dingsen er en fattigmanns-steadycam GLIDECAM HD-2000. Umiddelbart virker den lovende. Mye enklere å stabilisere enn forventet ut fra andres brukererfaringer, og ganske grei å bruke i praksis. Krever helt klart en god del trening, men det blir MYE roligere opptak med denne enn uten! Den andre nyanskaffelsen er en glideskinne, eller slider som det heter på fint. Grei sak med en del muligheter, men noe forbedringer trengs nok før jeg er helt fortrolig med den. Hvis noen har spørsmål om nevnte dingser er det bare å ta kontakt, så slipper jeg å kjede andre lesere med teknisk tørrprat:-) Kanskje kommer det en egen anmeldese/brukererfaring av dingsene etterhvert.

Oppdraget var uspesifisert i grunn, men håpet var å lage 3 kjappe snutter som kunne brukes i markedsføring av skolen. Hovemålgruppa er elever i 9. og 10. klasse. Hvorvidt disse snuttene funker er vanskelig for meg å vurdere. Jeg blir veldig glad for konstruktive tilbakemeldinger!!

Gratulerer så mye med dagen prinsessa mi!! Du er verdens beste, og jeg elsker deg over alt !!

Mange klemmer fra guten din <3 <3 <3

Så har man vel landet på alle vis, nesten…

SAS humpet lystig ivei på skyene uten problemer, og jeg svevde vel selv der oppe i skyene en stund etter at fremvisningen lørdag formiddag var ferdig. Beina er igjen trygt plantet der de hører hjemme, og livet svever videre i Flatanger på den rosa skyen:-)

Min kjære og jeg ankom Lünen torsdag kveld etter en lang biltur, et par fly, et par tog og en taxi. Hotellet var like koselig som nettsiden antydet, og siden det snart var natt tok vi like godt en liten matbit her før vi fant køya. Fraværende betjening og høy pub-faktor ga små forhåpninger til forestående servering av fast føde. Men så feil man kan ta!! Historiens møreste pepperbiff kom dansende sammen et svært velsmakende tilbehør, og det hele var atpåtil anrettet til en estetisk nytelse. Vinvalget ble selvsagt overlatt til servitøren, og det kunne ikke bli feil. Jeg kalkulerte med at han hadde smakt et par glass i sin tid, og antar at det stemte.

Fredag ble det en runde med teknisk sjekk og kalibrering av projektor. Alt fungerte fjell med en gang; bare PLUG AND PLAY! Etter alt j….skapet med Final Cut Pro X fikk jeg endelig tilbake godfølelsen med valget av Apple… Synet av teateret med plass til 800 tilskuere var forøvrig grusomt; jeg torte knapt gå opp på scenen når salen var tom… SYKT!! Jeg følte meg definitivt ikke på hjemmebane, og sjanglet ut med papirhvitt ansikt og mageknip. Glemte hele GDT en stund, og ruslet rundt i byen i et usedvanlig fint høstvær. Tid for kos og psykisk oppbygging!

Sommeren hadde på ingen måte forlatt Lünen, og sola varmet oss med mangegotyve grader fra blå himmel. Det var utrolig herlig etter en måned med kuling og regn her hjemme; vi var jo snart i ferd med å utvikle gjeller og svømmehud!! At vi koset oss med uteservering og alt som hører med trenger nok ingen nærmere forklaring. Befriende og godt å glemme det forestående, bare nyte nuet og være 100% tilstede. Min tålmodige kjære har nok ikke følt at jeg har vært helt tilstede de siste ukene…svimet rundt i ei tåke av ørner og rever, frustrert og forbannet lest bannskap over en programvare som tidvis lever sitt eget liv og sluker i seg en del binære tall når det passer som minst! Når den kreative knappen trykkes inn, går nok størstedelen av prosessorkraften min med til det. Godt å kunne gi noe tilbake kjæresten min; du er verdens beste! Lünen er forøvrig en sjarmerende, fredelig og romantisk by, her kunne vi lett klart noen dager til!

Utpå dagen kom Eagle Man seilende nedover kontinentet på stive vinger, guidet denne gangen av unge her Klocke (Kristian). Koslig å treffes, og ikke minst koselig å bli støttet fra hjemmefronten. Skal ikke stikke under en stol at Ole M har mye av æren for at jeg ble spurt om å komme til GDT! En trivelig kveld med nydelig tynn Italiensk pizza og godt drikke.

Våknet neste morgen med en ubeskrivelig følelse i kroppen. Blek, svimmel, skjelven, og med egentlig alle tenkelige symtomer på alle kjente sykdommer i moderne tid. Klora ned noe kryptisk på et ark, det skulle visst være et manus på engelsk… Før jeg visste ordet av det var sirkuset i gang, og opp på podiet bar det. Konferansieren lira av seg en masse på tysk. Da han spurte høflig om jeg var enig, måtte jeg bare være ærlig å inrømme at jeg ikke skjønte et ord av hva han snakket om. Latteren runget over teateret, og noe av isen var brutt. Kort fortalt trykket jeg ivei med reindrift og naturforvaltning på Fosen, en Arktisk drøm fra Spitsbergen og til sist en litt mer personlig sak om Flatanger, havørn og forvaltning av urørt natur. Responsen var overveldende!!! Med stående applaus fra 800 tilskuere, kunne jeg vel konkludere med at det gikk bra!! KJEMPEMORRO!!

Med ett ble GDT så utrolig mye hyggeligere!! 

Resten av helga ble selvsagt bare kos med romantisk rusling gatelangs i det nydeligste høstværet, nye bekjentskap, champagne, gamle kjente og restaurantbesøk i trivelig lag! Før vi satte snuten nordover rakk vi også en tur til et område med masse villhester. Takk for turen Martin!!

Samlet et lite knippe fra Lightroom i full fart: