På min gamle blogg skrev jeg noen innlegg i serien “Hvordan gi Flatangerørna evig liv?” Det handlet om ei ørn som fikk pryde haleroret på et fly og en annen som ble tapetsert over en stor spisestue-vegg!

Denne gangen har jeg selv “foreviget” ørna på min måte.

Jeg har alltid vært fasinert av tatoveringer, og da spesielt portretter og naturtro kunstverk. Kunstnerene fasinerer meg enda mer; der de tilsynelatende bekymringsløst summer ivei så blekket spruter, uten mulighet til å trykke “cmd+Z”
Tatoveringer kan være vakkert, grusomt, spennende eller provoserende. Det er ihvertfall noe som fremkaller følelser hos folk flest, og bærer man en synlig tatovering er sjansen stor for at man plasseres i en vilkårlig bås fra smågal til halvkriminell. Til tross for at tatoveringer blir mer og mer vanlig, er nok skepsisen fremdeles stor hos enkelte. “Vet du at du må leve med dette resten av livet???” “hvor kult er det å ha en svær tatovering på armen når du blir gammel???” OSV OSV….
Vel…jeg har saget av meg en bit av tommelen, pyntet litt på låret med en motorsag, sydd nesa etter en boomerang som fungerte helt strålende og dekortert begge hendene med ukjent antall kutt/arr fra skarpe jaktniver  i spikfrostet. Merket for livet, merker som alle har sin historie; min historie. En tatovering føyer seg fint inn i denne historien, et minne for livet. Oftest er tatoveringer personlige og betyr mye for den som har tatt den. Man kan selvsagt være så uenig man bare vil om det er vakkert eller meningsfylt, men å vise litt respekt for andres valg har aldri skadet menneskelige relasjoner:-)

Etter å ha lekt litt med tanken om tatovering en stund, kom motivet seilende på brede vinger. Den aller første havørna jeg tok bilde av! www.tegneoppdrag.no lagde en nydelig tegning av fotografiet, og kombinerte på en flott måte det som betyr mest i livet mitt!! Han var rask, billig og 100% proff, anbefales på strak arm!

Så bar det nedover til Lillehammer Ta2(tidligere drevet av Terje Leistad). I dag er det Christine Rødahl som styrer studioet. Hun er også artist der sammen med flere andre dyktige og ikke minst trivelige mennesker. 
Myten om mørkt, lugubert lokale med røyklukta hengende i sorte skyer over skumle menn med skitne nåler ble avfeiet umiddelbart. Mottagelsen i de flotte lokalene var superhyggelig. Tonen var avslappet og man følte seg virkelig velkommen og hjemme. Rent, pent, ryddig og stilig! Topp service og hygiene! Tillitvekkende!

Jeg hadde vel i utgangspunktet tenkt på en liten søt ørn på underarmen, men hadde med print i mange størrelser. Christine kikket fort på bunken, plukket straks ut det største jeg fikk plass til, og slik ble det.
Etter en god del timer var fuglen ferdig, og jeg merket for livet! Da jeg fyra opp iCloud (Apple ja…) kom jeg over noen Iphonebilder/film som jeg nesten hadde glemt, og lagde like gjerne et lite minne i tilfelle jeg blir så senil at jeg glemmer hvor alt det blekket på armen kommer fra…

Den ene ilske dama etter den andre fyker oppover Norskekysten, og i natt var det visst Dagmar som slang innom. NRK varslet bortimot dommedag, men det slo ikke helt til hos oss denne gangen heller. Kanskje like greit…

Vi har vel ikke akkurat hvit jul her i år; våt jul stemmer en del bedre
Men vi er jo ikke lagd av sukker, så en regnbyge gjør bare godt mot tørr hud.

Nå skulle jo dette være et stevnemøte med Dagmar, og Lars var ikke sein å be når vi kom til sjarmøvelsene. Her kunne jeg fort fått mine livs blinkskudd, men lykken var på hans side! IKKE PRØV DETTE HJEMME !!!

Stevnemøtet bød ikke på det helt spektakulære…det var bare noen tunge dønninger igjen av denne dommedagen. Da jeg fikk en kjempeflott kaffekjele av pappa til jul, måtte den innvies så fort som mulig. Svartkjele uten et stødig sotbelegg vil man ikke være bekjent med. Det ble servert hjemmelaget sjokolade og nystekte vafler på Bremneset i dag!

Dagene er korte for tiden, men det lille lyset som er her er utrolig flott da! Avslutter med et lite stemningsbilde fra Bremneset med Trollstein på kvaløya i bakgrunnen. Ønsker alle en fredelig julefeiring

Vel… ikke slik du kanskje trodde ved første øyekast. Ikke noen saftig nyhet som bygdedyret kan meske seg med i julehøytiden desverre.

Innsatsen i årets juleforberedelser har i hovedsak forgått utenfor skapet, til fordel for husets innvånere og skapets smånisser som går en trygg julehøytid i møte. Tiden har blitt brukt på mest mulig koselige ting, og advent er jammen trivelig når man ikke står med ræva ut av et mørkt skap med nesevingene røde av salmiakkvann! Nå tror jeg ikke engang mattilsynet hadde funnet mange avvik på årets julevask, ihvertfall ikke etter en god kopp kaffe ved langbordet, med dertilhørende søtt, velsmakende og delvis fargerikt tilbehør.

Ønsker alle en fortsatt trivelig adventstid, og glem ikke å sette av tid til det som er viktigst!

Juletrehogst til verandaen, trivelig kaffebesøk i Lia for å se på Islandshestene og bålkos under stjerneklar desemberhimmel

Jeg gjorde en del video-opptak på Val VGS i høst i forbindelse med en fotojobb, og lagde tre korte snutter som en prøve. Testet samtidig ut litt nytt utstyr til dslr-video.

Den første dingsen er en fattigmanns-steadycam GLIDECAM HD-2000. Umiddelbart virker den lovende. Mye enklere å stabilisere enn forventet ut fra andres brukererfaringer, og ganske grei å bruke i praksis. Krever helt klart en god del trening, men det blir MYE roligere opptak med denne enn uten! Den andre nyanskaffelsen er en glideskinne, eller slider som det heter på fint. Grei sak med en del muligheter, men noe forbedringer trengs nok før jeg er helt fortrolig med den. Hvis noen har spørsmål om nevnte dingser er det bare å ta kontakt, så slipper jeg å kjede andre lesere med teknisk tørrprat:-) Kanskje kommer det en egen anmeldese/brukererfaring av dingsene etterhvert.

Oppdraget var uspesifisert i grunn, men håpet var å lage 3 kjappe snutter som kunne brukes i markedsføring av skolen. Hovemålgruppa er elever i 9. og 10. klasse. Hvorvidt disse snuttene funker er vanskelig for meg å vurdere. Jeg blir veldig glad for konstruktive tilbakemeldinger!!

Gratulerer så mye med dagen prinsessa mi!! Du er verdens beste, og jeg elsker deg over alt !!

Mange klemmer fra guten din <3 <3 <3

Så har man vel landet på alle vis, nesten…

SAS humpet lystig ivei på skyene uten problemer, og jeg svevde vel selv der oppe i skyene en stund etter at fremvisningen lørdag formiddag var ferdig. Beina er igjen trygt plantet der de hører hjemme, og livet svever videre i Flatanger på den rosa skyen:-)

Min kjære og jeg ankom Lünen torsdag kveld etter en lang biltur, et par fly, et par tog og en taxi. Hotellet var like koselig som nettsiden antydet, og siden det snart var natt tok vi like godt en liten matbit her før vi fant køya. Fraværende betjening og høy pub-faktor ga små forhåpninger til forestående servering av fast føde. Men så feil man kan ta!! Historiens møreste pepperbiff kom dansende sammen et svært velsmakende tilbehør, og det hele var atpåtil anrettet til en estetisk nytelse. Vinvalget ble selvsagt overlatt til servitøren, og det kunne ikke bli feil. Jeg kalkulerte med at han hadde smakt et par glass i sin tid, og antar at det stemte.

Fredag ble det en runde med teknisk sjekk og kalibrering av projektor. Alt fungerte fjell med en gang; bare PLUG AND PLAY! Etter alt j….skapet med Final Cut Pro X fikk jeg endelig tilbake godfølelsen med valget av Apple… Synet av teateret med plass til 800 tilskuere var forøvrig grusomt; jeg torte knapt gå opp på scenen når salen var tom… SYKT!! Jeg følte meg definitivt ikke på hjemmebane, og sjanglet ut med papirhvitt ansikt og mageknip. Glemte hele GDT en stund, og ruslet rundt i byen i et usedvanlig fint høstvær. Tid for kos og psykisk oppbygging!

Sommeren hadde på ingen måte forlatt Lünen, og sola varmet oss med mangegotyve grader fra blå himmel. Det var utrolig herlig etter en måned med kuling og regn her hjemme; vi var jo snart i ferd med å utvikle gjeller og svømmehud!! At vi koset oss med uteservering og alt som hører med trenger nok ingen nærmere forklaring. Befriende og godt å glemme det forestående, bare nyte nuet og være 100% tilstede. Min tålmodige kjære har nok ikke følt at jeg har vært helt tilstede de siste ukene…svimet rundt i ei tåke av ørner og rever, frustrert og forbannet lest bannskap over en programvare som tidvis lever sitt eget liv og sluker i seg en del binære tall når det passer som minst! Når den kreative knappen trykkes inn, går nok størstedelen av prosessorkraften min med til det. Godt å kunne gi noe tilbake kjæresten min; du er verdens beste! Lünen er forøvrig en sjarmerende, fredelig og romantisk by, her kunne vi lett klart noen dager til!

Utpå dagen kom Eagle Man seilende nedover kontinentet på stive vinger, guidet denne gangen av unge her Klocke (Kristian). Koslig å treffes, og ikke minst koselig å bli støttet fra hjemmefronten. Skal ikke stikke under en stol at Ole M har mye av æren for at jeg ble spurt om å komme til GDT! En trivelig kveld med nydelig tynn Italiensk pizza og godt drikke.

Våknet neste morgen med en ubeskrivelig følelse i kroppen. Blek, svimmel, skjelven, og med egentlig alle tenkelige symtomer på alle kjente sykdommer i moderne tid. Klora ned noe kryptisk på et ark, det skulle visst være et manus på engelsk… Før jeg visste ordet av det var sirkuset i gang, og opp på podiet bar det. Konferansieren lira av seg en masse på tysk. Da han spurte høflig om jeg var enig, måtte jeg bare være ærlig å inrømme at jeg ikke skjønte et ord av hva han snakket om. Latteren runget over teateret, og noe av isen var brutt. Kort fortalt trykket jeg ivei med reindrift og naturforvaltning på Fosen, en Arktisk drøm fra Spitsbergen og til sist en litt mer personlig sak om Flatanger, havørn og forvaltning av urørt natur. Responsen var overveldende!!! Med stående applaus fra 800 tilskuere, kunne jeg vel konkludere med at det gikk bra!! KJEMPEMORRO!!

Med ett ble GDT så utrolig mye hyggeligere!! 

Resten av helga ble selvsagt bare kos med romantisk rusling gatelangs i det nydeligste høstværet, nye bekjentskap, champagne, gamle kjente og restaurantbesøk i trivelig lag! Før vi satte snuten nordover rakk vi også en tur til et område med masse villhester. Takk for turen Martin!!

Samlet et lite knippe fra Lightroom i full fart:

GDT – Gesellschaft Deutscher Tierfotografen

Ørner, måker, fjellrever, musikk, skrik og vingeslag surrer rundt i hodet hele dagen. Hva som herjer rundt i magen vet jeg ikke helt, men det minner ikke akkurat om noe skjørt og vakkert som sommerfugler…
Hva i all verden skal jeg gjøre på GDT?? Tanken slipper ikke helt taket. På lista over foredragsholdere står fremdeles navnet mitt!! Tyskere er ikke akkurat kjent for å slurve, men dette minner mest om en trykkfeil:-)
Tenk for en utrolig ære å bli spurt, jeg er selvfølgelig beæret og hoppende glad!
Men; å si at jeg gruer meg vil ikke være en dekkende formulering…

Som vanlig er jeg ute i god tid, og har alt klappet og klart:-) Eller kanskje ikke… De som kjenner meg vet vel at det var ganske usannsylig. Sjefen for det tekniske sendte meg en mail for et par-tre mnd siden for å høre hva jeg trengte og la ved en voldsom liste over deres tekniske fasiliteter. Her var det snakk om detaljer ned på pixel- og frekvensnivå. Snakk om å leve i to forskjellige verdener! Jeg torte selvsagt ikke å nevne at mine presentasjoner befant seg på tankestadiet enda!!! Men tiden rusler ufortrødent avgårde den, og om en uke bærer det nedover!! Holder nå på med siste fargejusteringer og finpuss, så dette går nok veien. Fredag blir det teknisk sjekk med tidligere omtalte sjef, og så blir det vel å pugge den engelske talen før jeg skal ut i ilden lørdag formiddag. Det er betryggende å vite at det bruker å være ca 800 gjester tilstede…

Blir sinnsykt godt å lukke Final Cut for en god stund, og nyte fine dager i Lünen nytes sammen med min svært tålmodige og høyt elskede Sila. Hun har nok måtte dele kjæresten med iMacén de siste ukene, men er stadig like oppriktig ærlig og engasjert kritiker når jeg sitter litt fast og lurer på om “det funker”. Det er hennes fortjeneste at ikke intetanende tyskere får en kjøttmeis i halsen midt i selveste ørneriket… Det er vel heller ikke min ære at jeg snart har kommet i mål uten å jobbe én natt:-) Tusen takk, du er verdens beste!! Hotellet ser kjempekoselig ut, og jeg gleder meg veldig til å nyte noen flotte dager i Lünen sammen med deg!!

En stor takk går også til Ole Martin, som nok har det meste av æren for at jeg ble spurt. Alltid like hjelpsom når jeg trenger ett eller annet opptak av ei ørn… båten er klar, fish is out, opptaket i boks:-) Tusen takk min gode venn! Setter veldig stor pris på at du tar turen til Lünen, til tross for noe motvilje mot flyvemaskiner.

Skriver vel noen ord om hvordan det har gått:-)

Ha en strålende dag!

Etter en rekordlang blogtørke, som ikke på noen måte skyldes mangel på ting å blogge om, fyrer jeg nå opp den nye bloggen med litt omtale av et selebert besøk.

Sist uke kom 3 representanter fra organisasjonen Artists For Nature til Flatanger. Ikke overraskende var det Ole Martin Dahle som sto bak dette. Organisasjonens filmprodusent og PR-ansvarlig Hans Rademakers organiserte dette sammen med “the Eagle Man”. Dette besøket, av 3 verdenskjente kunstnere, vekket også NRK sin interesse. Ulf Myrvold og ytterligere 2 kamaramenn jeg ikke husker navn på i farten, har brukt flere dager på en produksjon som skal sendes utpå nyåret. Følg med på Ut i Naturen!

Kort om AFN: Det er en ideel organisasjon som ble etablert i 1990. En rekke kunstnere bruker sine kreative evner til å rette oppmerksomhet mot naturverdier og naturvern. De samarbeider med en rekke anerkjente organisasjoner som f.eks WWF. AFN er ikke en naturvernorganisasjon, men fungerer som en katalysator for naturvern gjennom sin påvirkning på politikere og beslutningstakere. Prosjektene de jobber med munner ut i utstillinger, bøker og filmer. Les mer om AFN HER

De tre kunstnerene Jonathan Yule, Wolfgang Weber og Juan Varela Simo var i Flatanger 1 uke. De besøkte selvsagt vår store stolthet havørna flere ganger, og fikk oppleve en nydelig skjærgård under mange forskjellige lys- og værforhold. De besøkte den vernede kystregnskogen på Dala, foringsplasser for småfugl og ekorn ( toppmeis og rødt ekorn er utrolig populære arter!!) og fikk oppleve en rekke andre dyre- og fuglearter som finnes i vår varierte kystkommune. Høydepunktene var kanskje oter, sel og ærfugl. Skisseblokkene ble fylt i rekordfart, til tross for mye fuktig vær, og for en fotograf var det utrolig fasinerende å se hvordan et havørnstup havnet på papiret med få streker på rekordtid! Vel tilbake til “Ørneredet” ble kveldene brukt til å trylle frem de vakreste kunstverk av skissene.

Ett av høydepunktene for kunstnerene og ikke minst elevene, var en formiddagsøkt på Lauvsnes skole. Elevene fikk bla i skissebøkene, og ikke minst prøve å tegne selv. En rekke utstoppede dyr og fugler fikk duge som modeller. Det ble utvist et rørende engasjement fra alle parter, og mange kunstnersinn fikk nok tent en gnist denne dagen!

Under oppholdet ble kunstrenenes arbeid fulgt av Ulf Myrvold fra NRK, og samtidig ble det produsert en del opptak fra Flatanger. Havørna fikk stor oppmerksomhet selvfølgelig, og her vil det bli vist en del saftige opptak vil jeg tro. Kan nevne at jeg tilbragte en regntung, men like fullt fantastisk dag på havet sammen med en hardt arbeidende kameramann. Han prøvde så godt han kunne å holde et highspeed kamera tørt i slagregn og kuling, og fikk virkelig testet seg når det skulle gjøres opptak fra stativ i en båt som ikke akkurat lå rolig… Men du verden!! Jeg vet hva jeg ønsker meg til jul i år: Et FULL-HD-Highspeed kamera med framrate på 2500!!! ja det står riktig: 2500 bilder i sekundet!!! Dvs: 1 sekund opptak tar over ett og et halvt minutt å spille av i ferdig film!!! Bør nok være snill gutt i år, for prislappen sier vel litt over en million…

Uken ble avsluttet med en fin kveld i samfunnshuset med havets festbord ispedd underholdning i form av musikk og foredrag. Grendalaget og en masse frivillige krefter gjorde dette til en suksess. Til sist ble det avholdt en utstilling i kommunehuset. Det var nok mange Flatangeringer som var stolt av den vakre bygda si etter denne helga!